LO er et hinder i miljøpolitikken

Jeg har lenge lurt på om norsk fagbevegelse har noe miljøengasjement overhodet. Dagens Klassekampen var i så måte opplysende (link til forside, tror ikke saken er på nett). Prisverdig med forside og og god sekssiders artikkel om klimaendringer, som jeg har skrevet litt om tidligere, her og her.

Blant Klassekampens intervjuobjekter var gode, gamle Torbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister fra kraftsosialistpartiet Arbeiderpartiet. Han gikk ut mot fagbevegelsens ensidige fokus på økte lønninger og dermed forbruk:

"-Den desidert sterkeste drivkraften bak miljøødeleggelsene er forventningen om stadig høyere materielt forbruk. Dette er fagbevegelsen med på å spille opp under. Sett i det perspektivet er ikke fagbevegelsen en del av løsningen, men en del av problemet," sier Berntsen, som kaller fagbevegelsens linje i dag "bakstreversk".

Nesten like interessant som selve artikkelen, er imidlertid den påfølgende dobbeltsiden, som er LOs 1. mai-annonse. Over en hel side, i en sinnsykt liten font, redegjør LO for sitt politiske grunnlag for 1. mai 2006, under tittelen "Styrk offentlig sektor og velferdsstaten!". På over 3200 ord (last ned pdf'en her) legger LO i Oslo ut om offentlig sektor, sosial dumping, arbeidsløshet, energipolitikk, pensjon, kapitalens globalisering, USA som militærmakt osv. Ordet "miljø" er ikke nevnt én gang, om man da ikke regner med de fem gangene ordet "arbeidsmiljø" dukker opp.

Om denne sammenstillingen var tiltenkt fra deskens side, vet jeg ikke. Uansett er det interessant, og får det til å se ut som om fagbevegelsen, og spesielt LO i Oslo, anstrenger seg til det ytterste for å fortjente Berntsens stempel som "bakstreversk" i miljøpolitikken.

Det jeg lurer på, er om dette er grunnen til at den rødgrønne regjeringen ganske systematisk ser ut til å prioritere økt økonomisk vekst fremfor miljø. Joda, SV skal ha litt kredd for å ha bidratt til en mindre dårlig forvaltningsplan for nordområdene enn vi ellers ville ha fått. Men Arbeiderpartiet virker å være i LOs hule hånd. Og jeg syns selv SV ikke akkurat virker voldsomt villige til å fronte de virkelige vanskelige spørsmålene om miljø. I spørsmålet om atomkraft - som jeg syns er vanskelig, men i hvert fall kunne ønsket meg en skikkelig debatt om - er f.eks. Audun Lysbakken mer opptatt av å latterliggjøre Frp enn å ta en seriøs debatt. Skal SV miste hegemoniet som miljøparti til et stadig mer selvsikkert Venstre?

Da har jeg mer sans for Sindres oppfordring om å redusere toskebestanden - ikke minst på grunn av tittelens artige ordspill :-)