Kalle Moene og gnierindeksen

Leste en interessant artikkel i helgens Dagens Næringsliv. Kalle Moene, som er økonomiprofessor på Universitetet i Oslo, skriver ca en gang i måneden innsiktsfulle kommentarer. Han tar normalt utgangspunkt i sin egen forskning, som gjerne handler omfattigdom, utvikling, Afrika, osv. Han er i så måte en forbilledlig forskningsformidler, som faktisk er i stand til å formidle det han driver med også til oss som har forlatt Blindern.

Dessverre publiserer ikke gnier-DN artiklene hans på nettet, eller de har så dårlig søkefunksjon at jeg ikke finner dem... Heldigvis publiserer Moene dem selv på sin egen nettside, men ikke med en gang. Derfor en kort oppsummering:

Mange mellominntektsland har faktisk så mye rikdom at kun littegrann bedre intern fordeling vil kunne løse fattigdomsproblemet. Dette har Moene regnet på, og utviklet en egen gnierindeks. Høy skår på gnierindeksen betyr kort og godt at svært lite omfordeling trengs for å løse problemet, og at landet burde kunne løse fattigdomsproblemene sine ganske enkelt. Land som Argentina, Costa Rica, Ukraina, Tyrkia og Sør-Afrika kommer ganske dårlig ut, når Moene viser at en hypotetisk "omfordelingsskatt" på kun 0,01-0,06 prosent kunne eliminert den ekstreme fattigdommen.

Nå er det vel ikke så enkelt å eliminere fattigdom, men jeg syns likevel Moene har et godt poeng: I en god del land med mye fattigdom, er bedre intern omfordeling den beste løsningen. Ikke bistand, frihandel eller økte utenlandsinvesteringer, som ofte trekkes fram som løsninger på fattigdomsproblemet. Bistand er i utgangspunktet problematisk, fordi det skaper assymetriske maktforhold som kan føre til all verdens elendighet. Eventuelle gevinster fra frihandel eller økte investeringer trenger ikke de fattige se noe til - de havner likevel altfor ofte i lomma på dem som har mest fra før.

Samtidig er det en god del land som rett og slett er for fattige til at bedre omfordeling er svaret. Moene trekker selv fram Burundi, som ville måttet økte skattesatsen med 69% for å løse problemet. Her tror jeg nok global omfordeling gjennom bistand, og mer rettferdige globale strukturer, må være en del av svaret, selv om det også i disse landene er de interne forholdene som er viktigst.