Nettaktivisme på Globaliseringskonferansen

I dag arrangerte jeg et seminar om nettaktivisme under Globaliseringskonferansen på Folkets Hus i Oslo. Det ble vist masse artige ting på nettet, og jeg lovte å samle linkene her på bloggen min.

Den mest prominente gjesten på seminaret, og kanskje også den mest interessante, var Laila El-Haddad, blogger og journalist fra Gaza. Bloggen hennes heter Raising Yousuf, Unplugged, eller du kan lese om henne i Wikipedia.

Laila viste også også http://itoot.net, en samleside for arabiske blogger, og http://www.slingshothiphop.com, som er obligatorisk for alle som er nysgjerrig på hva som rører seg i palestinsk hiphop om dagen. Etterpå sende Laila meg også en ny link på epost, som jeg syns fortjener å være med. Global Voices samler blogger fra alle verdenshjørner, med vekt på land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Jeg snakket også litt om web 2.0. Det meste av det jeg sa der, var basert på denne artikkelen, som også inneholder et kjekt skjema for å forklare hva som skiller web 1.0 fra web 2.0.

Vi snakket også en god del om YouTube og videoblogging, og viste et par eksempler på artige videoer som folk har laget:

Bush synger "Sunday, Bloody Sunday"
Bush og Blair bekjenner "Endless Love"

Vi var også innom http://www.bigpol.com, en diger, amerikansk masseblogg om politikk, og et mislykket besøk på http://www.camerairaq.com, som nå ser ut til å være oppe igjen.

Selvfølgelig viste vi også Superbanken, som Varthom har laget for Utviklingsfondet, samt et par av filmene fra Free Range Studios:

The Meatrix
Garth Brooks' "I have friends with low wages" (om WalMart)

Spillene må vi ikke glemme. McDonaldsspillet anbefales, og snart forhåpentligvis også Handelsspillet (foreløpig ikke klart).

Dersom dette ikke skulle være nok, kan du gjerne kikke på andre ting jeg har skrevet om nettaktivisme.

Økonomisk apartheid? Er det FNs skyld?

Leser Attac-Marte Nilsens innlegg i Dagbladet i dag. Hun reklamerer for Attacs nye artikkelsamling, som jeg godt kunne tenke meg å lese. Spesielt dersom boka er i nærheten av å holde det den lover om å gå til torgs mot Verdensbankens armé av utviklingsanalytikere. At Verdensbanken er den toneangivende premissleverandøren for veldig mye av dagens utviklingsdebatt er lite omstridt. Frasen "viser nye tall fra Verdensbanken" dumper nesten daglig inn på mitt medieovervåkingssøk i norske medier på "Verdensbanken". Kranglingen går med på hva dette betyr.

Her vet jeg ikke om jeg er helt enig med Marte. For mye av Verdensbankens forskning er rett og slett god. Ikke bare det, mye av den best dokumenterte kritikken av Verdensbanken selv (for ikke å snakke om IMF), kommer faktisk fra Verdensbankens egen evalueringsavdeling. Som Verdensbank-kritiker bruker jeg ofte selv forskning fra Banken (som i "selv Verdensbankens egen forskning viser at..."). Riktignok er disse tingene ikke akkurat systemkritiske, men etter min mening likevel nyttige.

Problemet har mer med den samlede massen å gjøre, og dette er ett av flere eksempler på Verdensbankens "mission creep", dvs den stadige prosessen mot stadig nye arbeidsområder. Det er jo ganske besynderlig at en bank skal være den toneangivende aktørene innen utviklingsfeltet.

Jeg tror ikke dette skyldes at en ond kabal har sittet sammen og strategisk planlagt å legge under seg område etter området innenfor utviklingsfeltet. Snarere skyldes det at alternativene er så dårlige. Dersom UNCTAD, for eksempel, og resten av FN-systemet hadde gjort en bedre jobb, ville de ikke skapt det tomrommet Verdensbanken har inntatt.

Et eksempel på FN-systemets manglende evne til å sette dagsorden og være en motvekt til Verdensbanken, er rapporten Making Global Trade Work for People, som kom i 2002. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom UNDP, Rockefeller Brothers Fund, Heinrich Boell Foundation, Rockefeller Foundation, and Wallace Global Fund. Dette er en knallbra analyse, som ikke minst er veldig konstruktiv i forhold til hvordan WTO-systemet bør reformeres for at handel skal tjene de fattige.

Problemet var bare at den innlysende konklusjonen (om enn så diplomatisk formulert) er at dagens kurs WTO-systemet IKKE tjener dette formålet. Dette var utålelig for flere av medlemslandene, og etter litt fram og tilbake ble rapporten begravd på UNDPs nettsider. Mens de andre publikasjonene har fått en liten ingress som sier hva de faktisk handler om, er det viktigere for UNDP å ta avstand fra innholdet i "Making Global Trade Work for People" gjennom følgende formulering: "The responsibility for opinions in this book rests solely with its authors. Publication does not constitute an endorsement by the United Nations Development Programme or the institutions of the United Nations system".

Hvis ikke FN-systemet er i stand til å ta opp kampen med Verdensbanken, hvem skal gjøre det da? Vet ikke helt, men det er jo kult at Attac prøver i hvert fall.

Fredspris til mikrokreditt!

Gladnyhet fra Nobelkomiteen! Årets fredspris går til Grameen Bank og dens grunnlegger, Muhammad Yunus, "for their efforts to create economic and social development from below" (se pressemelding fra Nobelinstituttet).

Jeg syns dette er både et godt, spennende valg, uten forkleinelse for et par av de større favorittene. Jeg syns det er fint at komiteen tør å se såpass bredt, og ikke minst er det en viktig anerkjennelse av sammenhengen mellom fred og utvikling.

Gratulerer!