Hagen og skattebetalernes penger

Jeg trodde ikke jeg skulle gidde å blogge om Carl I Hagen. Det er ikke veldig originalt, men nå kan jeg ikke dy meg. På radioen i morges presterte han nemlig noen retoriske krumspring som ikke likner noen ting.

Hagen har jo tidligere ikke akkurat har gått av veien for å mane til kamp mot sløsing med "skattebetalernes penger" nesten uansett hva slags offentlig finansiert virksomhet han for tiden går til angrep på. Men nå, når det er snakk om FrPs stortingsgruppes pengebruk, da er det ikke lenger skattebetalernes penger. Nei, nå har pengene blitt bevilget fra Stortinget til partigruppen, og vips! Nå er det ikke lenger skattebetalernes penger. Det er partigruppens. Dermed er det ingens sak hvordan Frp bruker pengene.

Så hva er egentlig forskjellen fra et sykehus som har fått sine penger bevilget av Stortinget, og bruker det på en måte Hagen ikke liker? Eller Norads bistandsmilliarder, som Hagen heller ikke liker? Er dette nå plutselig ikke skattebetalernes penger lenger, og dermed ikke noe offentligheten har noe med å diskutere? I så fall snakker vi om et enormt linjeskifte fra Hagen.

Eller har kanskje Hagen for en gangs skyld begått en mediestrategisk tabbe, når han prøver å bortforklare at han, Eli og de andre som har kost seg med reisekassen til Frp, faktisk er blitt tatt med buksene nede og hånden i kakeboksen. Samtidig.

Hvordan fagbevegelsen virkelig kan være solidarisk

På noen måter er det litt deilig med NRK-streik. Det blir litt slitsomt med alle disse nyhetene på P2 om morgenen. Passer egentlig bedre med dempet, klassisk musikk til morgenkaffen. Veldig godt egnet til refleksjon. Om hva all denne streikingen skal tjene til, for eksempel.

Jeg liker jo å tro at jeg er solidarisk med de som trenger det. Jeg syns urettferdighet er dumt. Likevel rykker det ikke akkurat i solidaritetsfoten når jeg leser om Knut Olsen og Hans Wilhelm Steinfeldt som streiker. Jaja, så er det noen andre journalister som tjener bedre enn dere. Så søk jobb i Dagens Næringsliv, da vel! Det er jo armeer av journalistspirer som drømmer om jobb i NRK, og massevis av vikarer og løsarbeidere i NRK allerede, som gjerne vil ha de faste stillingene deres.

Jeg tror "folk flest" i Norge har det bra, NRK-journalister inkludert. De fleste har kanskje ikke hytte med 18 dasser, men de har det greit nok likevel. Noen har det ikke bra, men jeg klarer ikke helt å tro at det er de dette handler om. Noen har falt utenfor, men det er jo ikke akkurat rusmisbrukerne som streiker. Årets lønnsoppgjør endte med nesten 4% lønnsøkning. I Norge har vi 1-2% inflasjon, hvilket betyr at reallønnsøkningen for de fleste er ca 2% eller litt mer. Uten at jeg har regnet på det, er jeg sikker på at dette koster sinnsykt mye mer enn det ville kostet å gi gratis behandlingsplass til alle rusmisbrukere, opphold til en haug med asylsøkere, massiv økning av bistanden, oppgradering av sykehus og barnehager, osv.

For ikke å snakke om miljøet. Jeg har jo tidligere synset at "LO er et hinder i miljøpolitikken". Kort oppsummert: En generell lønnsøkning for "folk flest" fører nødvendigvis til mer forbruk, noe som igjen fører til økt forurensning. Hvem betaler for det? Jo, den virkelige arbeiderklassen, nemlig de som syr klærne våre i Bangladesh. Når vår forurensning fører til klimaendringer og økt havnivå, er det tekstilarbeiderne i Dhaka som blir våte på beina. Vi slipper unna med kanskje å bygge et ekstra dike rundt den nye operaen.

Dersom fagbevegelsen virkelig skulle vært solidarisk globalt, burde den istedet vært litt tøff og prioritert: "Folk flest skal være med på å høste fruktene av økt effektivitetsvekst i samfunnet, men velger å ikke prioritere økt forbruk av hensyn til miljøet. I stedet prioriterer vi kortere arbeidstid, fordi økt fritid stort sett er mindre forurensende enn økt inntekt. I stedet for 2% årlig reallønnsvekst, vil vi ha et halvtimes kortere arbeidsuke hvert år."

Da har vi sekstimersdag en gang rundt 2020, og plenty tid for alle arbeidsplasser til å tilpasse seg. Det hadde vært noe, det.

Allergikere foren dere: Finn fram motorsagen!

I følge Norges Astma og Allergiforbund står vi i Oslo-området nå på terskelen til alle pollenallergikeres skrekk: Bjørkepollensesongen. I dag er det visstnok kraftig spredning, og til helgen blir det visst enda mer. Jeg savner dristige forslag til hvordan mai kan bli litt mer levelig for de hundretusener av oss som nyser, snufser og gråter oss gjennom det som visstnok skal være en vakker årstid.

Jeg foreslår motorsag. Få trærne vekk, i hvert fall i byen. Oslo skal ha unormalt mange bjørketrær. Bare fra her jeg sitter nå, kan jeg telle ni stykker utenfor vinduet mitt. Det finnes så uendelig mange andre tresorter, som også er pene å se på. Helst ikke hassel og or, for det er jeg også allergisk mot.

Gresset er kanskje litt vanskeligere. Jeg er ikke helt klar til å ta til orde for omfattende bråtebrann ennå, eller kunstgress i alle byparker. Men spør meg igjen i juli...

LO er et hinder i miljøpolitikken

Jeg har lenge lurt på om norsk fagbevegelse har noe miljøengasjement overhodet. Dagens Klassekampen var i så måte opplysende (link til forside, tror ikke saken er på nett). Prisverdig med forside og og god sekssiders artikkel om klimaendringer, som jeg har skrevet litt om tidligere, her og her.

Blant Klassekampens intervjuobjekter var gode, gamle Torbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister fra kraftsosialistpartiet Arbeiderpartiet. Han gikk ut mot fagbevegelsens ensidige fokus på økte lønninger og dermed forbruk:

"-Den desidert sterkeste drivkraften bak miljøødeleggelsene er forventningen om stadig høyere materielt forbruk. Dette er fagbevegelsen med på å spille opp under. Sett i det perspektivet er ikke fagbevegelsen en del av løsningen, men en del av problemet," sier Berntsen, som kaller fagbevegelsens linje i dag "bakstreversk".

Nesten like interessant som selve artikkelen, er imidlertid den påfølgende dobbeltsiden, som er LOs 1. mai-annonse. Over en hel side, i en sinnsykt liten font, redegjør LO for sitt politiske grunnlag for 1. mai 2006, under tittelen "Styrk offentlig sektor og velferdsstaten!". På over 3200 ord (last ned pdf'en her) legger LO i Oslo ut om offentlig sektor, sosial dumping, arbeidsløshet, energipolitikk, pensjon, kapitalens globalisering, USA som militærmakt osv. Ordet "miljø" er ikke nevnt én gang, om man da ikke regner med de fem gangene ordet "arbeidsmiljø" dukker opp.

Om denne sammenstillingen var tiltenkt fra deskens side, vet jeg ikke. Uansett er det interessant, og får det til å se ut som om fagbevegelsen, og spesielt LO i Oslo, anstrenger seg til det ytterste for å fortjente Berntsens stempel som "bakstreversk" i miljøpolitikken.

Det jeg lurer på, er om dette er grunnen til at den rødgrønne regjeringen ganske systematisk ser ut til å prioritere økt økonomisk vekst fremfor miljø. Joda, SV skal ha litt kredd for å ha bidratt til en mindre dårlig forvaltningsplan for nordområdene enn vi ellers ville ha fått. Men Arbeiderpartiet virker å være i LOs hule hånd. Og jeg syns selv SV ikke akkurat virker voldsomt villige til å fronte de virkelige vanskelige spørsmålene om miljø. I spørsmålet om atomkraft - som jeg syns er vanskelig, men i hvert fall kunne ønsket meg en skikkelig debatt om - er f.eks. Audun Lysbakken mer opptatt av å latterliggjøre Frp enn å ta en seriøs debatt. Skal SV miste hegemoniet som miljøparti til et stadig mer selvsikkert Venstre?

Da har jeg mer sans for Sindres oppfordring om å redusere toskebestanden - ikke minst på grunn av tittelens artige ordspill :-)

Viggo Johansen og bensinpriser

Hvorfor gjorde jeg det? I akutt ønske om å "oppdatere meg", fant jeg i går kveld ut at jeg skulle få med meg en TV-debatt. I månedsvis har mitt eneste forhold til TV-debatter vært parodiene på Hallo i Uken. Så jeg tenkte jeg skulle gi Viggo J en sjanse.

Jeg angrer. Enten skjønner jeg ikke formatet, eller så er jeg fullstendig i utakt med resten av tvnorge. Hvorfor må det være seks mennesker i studio for å diskutere bensinpriser? Hvorfor får ingen lov til å snakke mer enn et halvt minutt av gangen? Hvorfor gjentar alle deltakerne seg selv og hverandre opptil flere ganger? Og hvorfor, hvorfor, er det bare Hallgeir Langeland som snakker såvidt om miljø? Og selv ikke han tør å si det innlysende: At høye bensinpriser er den enkleste, mest effektive og mest fornuftige måten å redusere CO2-utslippene.

Jeg er jo tross alt medieviter, så jeg vet jo svaret på alt dette. Det blir nok lenge til neste gang, Viggo...

Det er for få Frp'ere i bistandsbransjen

Det er altfor få Frp'ere i den norske bistandsbransjen. Eller liberalister, høyrefolk eller hva det skal være. Konsekvenser av det er at debattene gjerne enten blir "interne" i miljøet, mellom folk som snakker det samme språket og stort sett mener de samme tingene. De fleste av debattene i fagbladet Bistandsaktuelt er slik.

Eller debattene blir voldsomt assymetriske, mellom kunnskapsrike folk fra "innsiden" og folk som er menings- og skriveføre, men ikke akkurat knallsterke på detaljene. De føler at de bør være uenige, men ender ofte opp med plattheter og dårlig underbygde argumenter. Det er mye slikt i blogge-land, og det er jo bedre enn ingenting. Denne debatten, fra bloggen til Marion, virker for meg ganske typisk. Marion prøver vel egentlig å slå et slag for at det ikke er "tilstrekkelig med gamle klær og fadderbarn", men at det er behov for "profesjonelle" folk i bistandsbransjen, og det er jeg helt enig i. Men kommentarene på innleggene havner fort i kategoriene "bistand virker ikke"/"jo, det gjør det, men det er vanskelig".

En grunn til at det blir slik, er sikkert at bistandsbransjen er dominert av folk på sentrum-venstresiden i norsk politikk. Jeg vet ikke om det er gjort noen undersøkelser på dette, men vil tippe at tyngdepunktet i bistandsbransjen ligger et sted på venstresiden i Arbeiderpartiet, med en god dose både til høyre og venstre for det. Men svært få som stemmer Høyre eller FrP ved valg. Etter fem år i bransjen har jeg ikke møtt noen. Ut fra det jeg har truffet av studenter i de diverse utviklingsstudiene som dukker opp som paddehatter, er det altfor få blå skjorter til at jeg tror dette vil endre seg med det første.

Nå er det nok neppe noe mål at bistandsbransjen bør være 100% politisk representativ for Norges befolkning, like lite som finansmiljøet er eller trenger å være det. Men det hadde jo vært litt artig, da, om vi kunne ha folk som gikk inn i bistandsbransjen med mål om å få alle til å satse mye mer på det frie markedet og privatisering. Hvorfor velger ikke Unge Høyre-folk å utdanne seg til bistandsarbeidere? Da ville vi i hvert fall fått litt mer spennende debatter, der ikke innsiderne som oftest trumfer liberalist-synserne med mye større kunnskap.

Jeg er svoren bistandstilhenger, og ikke bare fordi jeg jobber i bransjen selv. Men jeg frykter at en debatt som er altfor teknisk og intern, og ikke tar opp De Store Spørsmålene, som hvorfor vi skal drive bistand i det hele tatt, på sikt vil kunne bane veien for "danske" tilstander. Jeg er ikke i tvil om at en eventuelle Regjering Jensen fra 2009 glatt vil kutte 20-50 prosent av bistandsbudsjettet, og jeg er redd protestene ikke vil bli så altfor voldsomme heller. Riktignok sier gjerne 80-90 prosent av befolkningen her til lands at de støtter bistand, men jeg er ganske sikker på at dette er ganske "tynne" tall, dvs at feilmarginen for å ville gi "riktige" svar, er ganske høy. Og at dersom bistand blir satt opp mot eldreomsorg, utdanning, helse, veier, e.l., vil det være få blant grunnfjellet i en evt FrP/H-regjering som vil ta til motmæle. Venstresiden vil jo syte og bære seg, men hvem bryr seg om det, når Siv Jensen har flertall bak seg?

En i utgangspunktet unødvendig posting

Den eneste grunnen til at jeg skriver dette, er at det var litt komplisert å få lastet opp et bilde av meg selv til profilen min, uten å faktisk publisere en posting.

Dette bildet er for øvrig fra Lillevika, på Straumøya i Nordland. Veldig fint sted å være om sommeren, forutsatt at man liker fisk, spesielt sei. Jeg er ingen stor sportsfisker - stanga på bildet er fra Sambo, koop'en på Straumøya. Men den funker jo fint. Og det gikk jo som en lek å publisere fra Picasa, Googles bildebehandlings- og organiseringsprogram.

Oppdatering: Fiskerbildet var for stort, så jeg måtte laste opp et annet bilde til profilen. Men nå som dette en gang ligger her, kan det jo få bli...