Førsteklasses togferie

Jeg har tidligere spredd det glade budskap om den forestående Togferien, her og her. Nå lurer vel Folket på hvordan det har gått, og hvem vil vel la Folket vente?

Kort oppsummert: Vi har hatt en strålende ferie. Man trenger virkelig ikke være 20 år, bo på stinkende ungdomsherberger og spise supermarkedpasta hver dag for å ha glede av interrail. Faktisk lurer jeg litt på hvorfor jeg selv faktisk hadde det ganske bra da jeg var 20 år, bodde på stinkende ungdomsherberger og spiste pasta, men det er en annen sak. For nå snakker vi om en bedagelig reise, hvis første høydepunkt er 1. klasseloungen på Køln Hauptbahnhof, der vi tilbrakte et par timer takket være den tyske billettdama som ikke kunne forskjell på ten forty og ten fourteen.

Andre utdrag, grovt sett i kronologisk rekkefølge:

• Spise baguett-, skinke- og ostelunsj med rødvin rett fra flaska, på plenen foran det gedigne Chambord-slottet (Loire).
  
• Sykle på et fantastisk (og flatt!) sykkelveinett, som visstnok skal utvides fra Budapest til Atlanteren (Loire).
  
• Padle nedover Dordogne-elva, som sikksakker seg gjennom den ene middelalderlandsbyen etter det andre slottet, og lure på hvordan vikingene i sin tid fant på å seile opp hit (ca 150 km øst for Bordeaux).
  
• Spise treretters med gåselever, andelår og profiterolles (Sarlat, Dordogne).
• Spise sjømatmiddag servert i båt, og konkludere med at østers faktisk smaker godt (Bordeaux).
• Bade i det azurblå Middelhavet.
• Ta den fantastiske "Train des Merveilles" som slynger seg oppover fjellene nordover fra Nice og til Cuneo i Italia, for der kjempespontant beslutte at det så litt mussolinsk ut og bestemme seg for heller å tilbringe natten i Torino.
• Tilfeldigvis spise på en av Torinos tydeligvis mest populære restauranter, der vi fikk bord ene og alene fordi våre skandinaviske mager fortsatt (etter to uker) ikke klarte å vente lenger enn ca kl 1900 før de ville ha mat, og vi dermed kunne nye vår dessert i 2030-tiden mens køen strakte seg rundt hushjørnet.
• Kjøre tog gjennom den 16 km Gotthardtunnelen mens den ene alpen strekker seg høyere enn den andre.
• Smatte og smake seg gjennom alle de sju vindruene i Alsace (Riesling, Pinot Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir, Gewurztraminer, Sylvaner og Muscat, samt blandingsbetegnelsen Edelswicker og den musserende Cremant), og konkludere med at hvitvin egentlig passer til mye mer enn man tror, ikke minst ost.
• Oppdage at mellomstore europeiske byer vi ikke visste så mye om, dvs Bordeaux, Torino og Strasbourg egentlig er ganske fine og har kule trikker. Oppdage at jeg er litt trikkenerd.
• Finne på nettet et strålende hotell i København, som både var trivelig, akseptabelt prismessig og hadde en fantastisk god (økologisk) frokost. Etter tre uker med croissant og baguett til frokost var det godt med noe ordentlig mat.

Er første klasse nødvendig?

Tre stikkord som utmerker seg er tog, mat og vin. Med tog begynner virkelig ferien allerede på Oslo S, ikke først etter ørten sikkerhetskontroller, køer og trange fly. Med den nyåpnede TGV Est mellom bl.a. Paris og Frankfurt er det forhåpentligvis et tidsspørsmål før noen klarer å lage en togforbindelse Oslo-Paris på under 24 timer (vi brukte ca 32, delvis pga forsinkelse til Køln og delvis pga forvirringen nevnt over).

Et spørsmål vi lurte litt på i forkant, var hvor mye vits det egentlig var å bruke tusen kroner ekstra på førsteklassebillett, og det har vi egentlig ikke konkludert med. Det er i blant litt bedre plass og litt bedre seter, og ofte færre folk i vognene og dermed trolig enklere å få plassbillett. Samtidig er det fullt mulig å betale mellomlegget å kjøre førsteklasse selv om interrailbilletten er 2. klasse. Hva som lønner seg i lengden, vet vi ikke, men vi tipper det ikke er så stor forskjell.

Mat og vin

Det burde ikke komme som noen overraskelse, men fransk mat og vin er virkelig helt fantastisk. Dette gjelder ikke pinglefrokosten man får, muligens for at man ikke skal ødelegge apetitten til de andre måltidene. Den franske maten er noe man veldig fort går glipp av på lavbudsjettinterrail, uten at man går konkurs av et par bedre måltider. Spesielt hvis man holder seg unna Paris og Côte d'Azur, er det overraskende enkelt å få seg en veldig god treretter med vin til både €50 og €40 for to personer.

Vi er på langt nær vinkjennere, noe som unektelig betyr billigere restaurantopplevelser. Hva vi eventuelt går glipp av, vet vi ikke, men vi kan foreløpig altfor lite om vin til å kunne verdsette forskjellen på en helt OK vin og en ekstraordinær vin. Men i Alsace lærte vi oss i hvert fall forskjellen på druene, slik at vi nå med en viss overbevisning en dag kan spørre på Polet om de har noe Pinot Gris fra Alsace inne (noe vi alt har sjekket, og funnet ut at den ene de har i bestillingsutvalget koster 160,-). Heldigvis tok vi med oss noen flasker hjem.

Konklusjonen er enkel: Dette skal vi gjøre igjen.