Økonomisk apartheid? Er det FNs skyld?

Leser Attac-Marte Nilsens innlegg i Dagbladet i dag. Hun reklamerer for Attacs nye artikkelsamling, som jeg godt kunne tenke meg å lese. Spesielt dersom boka er i nærheten av å holde det den lover om å gå til torgs mot Verdensbankens armé av utviklingsanalytikere. At Verdensbanken er den toneangivende premissleverandøren for veldig mye av dagens utviklingsdebatt er lite omstridt. Frasen "viser nye tall fra Verdensbanken" dumper nesten daglig inn på mitt medieovervåkingssøk i norske medier på "Verdensbanken". Kranglingen går med på hva dette betyr.

Her vet jeg ikke om jeg er helt enig med Marte. For mye av Verdensbankens forskning er rett og slett god. Ikke bare det, mye av den best dokumenterte kritikken av Verdensbanken selv (for ikke å snakke om IMF), kommer faktisk fra Verdensbankens egen evalueringsavdeling. Som Verdensbank-kritiker bruker jeg ofte selv forskning fra Banken (som i "selv Verdensbankens egen forskning viser at..."). Riktignok er disse tingene ikke akkurat systemkritiske, men etter min mening likevel nyttige.

Problemet har mer med den samlede massen å gjøre, og dette er ett av flere eksempler på Verdensbankens "mission creep", dvs den stadige prosessen mot stadig nye arbeidsområder. Det er jo ganske besynderlig at en bank skal være den toneangivende aktørene innen utviklingsfeltet.

Jeg tror ikke dette skyldes at en ond kabal har sittet sammen og strategisk planlagt å legge under seg område etter området innenfor utviklingsfeltet. Snarere skyldes det at alternativene er så dårlige. Dersom UNCTAD, for eksempel, og resten av FN-systemet hadde gjort en bedre jobb, ville de ikke skapt det tomrommet Verdensbanken har inntatt.

Et eksempel på FN-systemets manglende evne til å sette dagsorden og være en motvekt til Verdensbanken, er rapporten Making Global Trade Work for People, som kom i 2002. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom UNDP, Rockefeller Brothers Fund, Heinrich Boell Foundation, Rockefeller Foundation, and Wallace Global Fund. Dette er en knallbra analyse, som ikke minst er veldig konstruktiv i forhold til hvordan WTO-systemet bør reformeres for at handel skal tjene de fattige.

Problemet var bare at den innlysende konklusjonen (om enn så diplomatisk formulert) er at dagens kurs WTO-systemet IKKE tjener dette formålet. Dette var utålelig for flere av medlemslandene, og etter litt fram og tilbake ble rapporten begravd på UNDPs nettsider. Mens de andre publikasjonene har fått en liten ingress som sier hva de faktisk handler om, er det viktigere for UNDP å ta avstand fra innholdet i "Making Global Trade Work for People" gjennom følgende formulering: "The responsibility for opinions in this book rests solely with its authors. Publication does not constitute an endorsement by the United Nations Development Programme or the institutions of the United Nations system".

Hvis ikke FN-systemet er i stand til å ta opp kampen med Verdensbanken, hvem skal gjøre det da? Vet ikke helt, men det er jo kult at Attac prøver i hvert fall.