Sunne (?) cookies

For noen dager siden gjorde jeg et forsøk på å lage en sunnere versjon av cookiesene (cookiene? cookiesen? kjeksene?) jeg lagde uka før, de med sjokolade som ble veldig gode. Men det blir jo de fleste blandinger av sjokolade, smør og sukker. Så nå prøvde jeg helseversjonen:

• 200 g margaring
• 300 g fruktose
• 125 g siktet, fint hvetemel
• 150 g finmalt, fullkorns hvetemel
• 100 g havregryn
• 1 ts bakepulver
• 1 ts vaniljesukker
• 2 egg
• 1 eple

1. Rør margarin og sukker hvitt i foodprosessoren.
2. Bland mel, 50 g havregryn, bakepulver og vaniljesukker.
3. Tilsett melblandingen og eggene litt gradvis, og kjør til en fin masse.
4. Fjern eplekjernen, del eplet i grove biter. Ha i sammen med 50 g havregryn og kjør noen få sekunder. Det skal helst være gjenkjennelige eplebiter igjen, men ikke for store.
5. Bruk to teskjeer til å ha kladder av røra på stekeplater med bakepapir på. Sørg for god avstand - de flyter ut og blir helt flate. Jeg hadde seksten cookies per plate.
7. Stek i 13 minutter på 160 grader varmluft - jeg hadde i alle tre brettene på en gang (den opprinnelige oppskriften sier at man også kan steke på 200 grader uten varmluft, men da kun ett og ett brett).

Hvordan ble nå dette? Vel, meningsmålinger blant et representativt utvalg i alderen 1-4 år var udelt positive. De voksne syns jo også det var godt, men de ble i overkant myke, trolig fordi jeg på grunn av fruktosen brukte lavere temperatur. Ingen fiasko, men heller ingen braksuksess. Neste gang skal jeg nok droppe fruktose, og heller bruke uraffinert sukker. Det skal visstnok være litt sunnere enn vanlig, hvitt sukker.

Sjokoladecookies i foodprosessor

Inspirert av Steinars nyanskaffede Thermomix, har jeg de siste ukene blitt stadig bedre kjent med min gamle venn Magimix. Nei, ingen av disse er galliske tegneseriefigurer, men kjøkkenmaskiner, henholdsvis med og uten oppvarmingsfunksjon.

Min maskin, som vel egentlig er en typisk foodprosessor, er fin, den. Den kan kutte og blande ting skikkelig fort. Dagens innfall var å lage sjokoladecookies, men oppskriften jeg fant på nettet var for vanlig miksmaster, så jeg gjorde noen tilpasninger.

Ingredienser:

• 200 g romtemperert smør (evt margarin)
• 300 g sukker
• 275 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1 ts vaniljesukker
• 2 egg
• 100 g mørk kokesjokolade
• 50 g mandler 

1. Kjør mandlene noen sekunder i foodprosessoren, til de er passe finhakket. Hell dem over i en bolle. Det er ikke nødvendig å vaske foodprosessorbollen.
2. Rør smør og sukker hvitt i foodprosessoren.
3. Bland mel, bakepulver og vaniljesukker.
4. Tilsett mel og egg litt gradvis.
5. Brekk opp kokesjokoladen og ha den i, sammen med de hakkede mandlene. Kjør et par sekunder. (Dette gir litt ulike størrelser på sjokoladebitene, noe jeg syns er godt. Dersom du vil ha mer jevne biter må du nok hakke opp sjokoladebitene på forhånd).
6. Bruk to teskjeer til å ha kladder av røra på stekeplater med bakepapir på. Sørg for god avstand - de flyter ut og blir helt flate. Jeg hadde tolv cookies per plate.
7. Stek i 10 minutter på 180 grader varmluft - jeg hadde i alle tre brettene på en gang (den opprinnelige oppskriften sier at man også kan steke på 200 grader uten varmluft, men da kun ett og ett brett).

Dette ble skikkelig godt. Neste skritt er muligens å prøve ut en sunnere versjon. Kanskje med litt grovt mel og havregryn? Eplebiter i stedet for sjokolade?

Hva skal man bruke rips til? Gi folket ripskake!

Dette spørsmålet har jeg slitt lenge med. Da vi flyttet inn her i Kardemomme by for ni år siden fikk vi en ripsbusk i gave, og den har nå blitt et overflødighetshorn av små, sure, røde bær. Kona har allerede fylt to digre boller med rips, men busken ser knapt rørt ut.

Mitt problem er at jeg ikke er noe særlig glad i rips. Selvfølgelig, dynger man det ned med fløte/vaniljesaus og sukker går det jo bra, men da er jo mye av poenget å kamuflere ripssmaken.

Da arvingen i dag skulle feire sin halvtårsdag (noe jeg tror gikk henne litt hus forbi), bød anledningen seg til å se hva ripsen kunne duge til. Litt søk på nettet viste at noen hadde vært borti denne problemstillingen før (har vel til gode å oppdage at så ikke er tilfelle); en enkel kake, som ble veldig god. Jeg endret litt, lagde dobbel porsjon, og lagde en halvdel med rips, og en med blåbær. Begge ble gode.

Dobbel oppskrift:
6 egg
4 dl sukker
5 dl hvetemel
150g margarin, smeltet
4 dl bær (2 dl blåbær, 2 dl rips)

Rør egg, sukker, mel og margarin sammen (jeg brukte sleiv, aner ikke om det ville funka med mikser). Fordel røra på to avlange brødformer (mine er ca 10X35cm), og bland bærene forsiktig i. Stek på 200 grader, nederst i ovnen i ca 40 minutter. (Jeg stekte først i 30, tok dem ut, oppdaget etter en stund at de ikke var helt ferdige, og puttet dem inn igjen i 10 minutter. Det gikk helt greit.) Vi spiste med pistasjis, men der er helt sikkert godt også med annen is, vaniljesaus, eller au naturel (slik jeg kommer til å gomle restene i løpet av de neste dagene).

Selv om dette ble godt, spekulerer jeg på et par forbedringer til neste gang. Denne gangen var jeg litt lat med bærene, bare drysset dem oppå og blandet dem ikke skikkelig inn i røra. Resultatet ble bær i øvre halvdel av kaka, noe som i og for seg så litt kult ut, men jeg har lyst til å prøve hvordan det blir om man rører det bedre sammen. Den andre justeringer er å ha i en teskje bakepulver for å gi kaka litt mer løft. Om noen tester denne oppskriften, med eller uten justeringer, blir jeg glad for tilbakemelding på hvordan det funker for dere.

Dagens middag, kantarellpizza lett inspirert av Andreas Viestad, får jeg heller fortelle om en annen gang :).

Førsteklasses togferie

Jeg har tidligere spredd det glade budskap om den forestående Togferien, her og her. Nå lurer vel Folket på hvordan det har gått, og hvem vil vel la Folket vente?

Kort oppsummert: Vi har hatt en strålende ferie. Man trenger virkelig ikke være 20 år, bo på stinkende ungdomsherberger og spise supermarkedpasta hver dag for å ha glede av interrail. Faktisk lurer jeg litt på hvorfor jeg selv faktisk hadde det ganske bra da jeg var 20 år, bodde på stinkende ungdomsherberger og spiste pasta, men det er en annen sak. For nå snakker vi om en bedagelig reise, hvis første høydepunkt er 1. klasseloungen på Køln Hauptbahnhof, der vi tilbrakte et par timer takket være den tyske billettdama som ikke kunne forskjell på ten forty og ten fourteen.

Andre utdrag, grovt sett i kronologisk rekkefølge:

• Spise baguett-, skinke- og ostelunsj med rødvin rett fra flaska, på plenen foran det gedigne Chambord-slottet (Loire).
  
• Sykle på et fantastisk (og flatt!) sykkelveinett, som visstnok skal utvides fra Budapest til Atlanteren (Loire).
  
• Padle nedover Dordogne-elva, som sikksakker seg gjennom den ene middelalderlandsbyen etter det andre slottet, og lure på hvordan vikingene i sin tid fant på å seile opp hit (ca 150 km øst for Bordeaux).
  
• Spise treretters med gåselever, andelår og profiterolles (Sarlat, Dordogne).
• Spise sjømatmiddag servert i båt, og konkludere med at østers faktisk smaker godt (Bordeaux).
• Bade i det azurblå Middelhavet.
• Ta den fantastiske "Train des Merveilles" som slynger seg oppover fjellene nordover fra Nice og til Cuneo i Italia, for der kjempespontant beslutte at det så litt mussolinsk ut og bestemme seg for heller å tilbringe natten i Torino.
• Tilfeldigvis spise på en av Torinos tydeligvis mest populære restauranter, der vi fikk bord ene og alene fordi våre skandinaviske mager fortsatt (etter to uker) ikke klarte å vente lenger enn ca kl 1900 før de ville ha mat, og vi dermed kunne nye vår dessert i 2030-tiden mens køen strakte seg rundt hushjørnet.
• Kjøre tog gjennom den 16 km Gotthardtunnelen mens den ene alpen strekker seg høyere enn den andre.
• Smatte og smake seg gjennom alle de sju vindruene i Alsace (Riesling, Pinot Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir, Gewurztraminer, Sylvaner og Muscat, samt blandingsbetegnelsen Edelswicker og den musserende Cremant), og konkludere med at hvitvin egentlig passer til mye mer enn man tror, ikke minst ost.
• Oppdage at mellomstore europeiske byer vi ikke visste så mye om, dvs Bordeaux, Torino og Strasbourg egentlig er ganske fine og har kule trikker. Oppdage at jeg er litt trikkenerd.
• Finne på nettet et strålende hotell i København, som både var trivelig, akseptabelt prismessig og hadde en fantastisk god (økologisk) frokost. Etter tre uker med croissant og baguett til frokost var det godt med noe ordentlig mat.

Er første klasse nødvendig?

Tre stikkord som utmerker seg er tog, mat og vin. Med tog begynner virkelig ferien allerede på Oslo S, ikke først etter ørten sikkerhetskontroller, køer og trange fly. Med den nyåpnede TGV Est mellom bl.a. Paris og Frankfurt er det forhåpentligvis et tidsspørsmål før noen klarer å lage en togforbindelse Oslo-Paris på under 24 timer (vi brukte ca 32, delvis pga forsinkelse til Køln og delvis pga forvirringen nevnt over).

Et spørsmål vi lurte litt på i forkant, var hvor mye vits det egentlig var å bruke tusen kroner ekstra på førsteklassebillett, og det har vi egentlig ikke konkludert med. Det er i blant litt bedre plass og litt bedre seter, og ofte færre folk i vognene og dermed trolig enklere å få plassbillett. Samtidig er det fullt mulig å betale mellomlegget å kjøre førsteklasse selv om interrailbilletten er 2. klasse. Hva som lønner seg i lengden, vet vi ikke, men vi tipper det ikke er så stor forskjell.

Mat og vin

Det burde ikke komme som noen overraskelse, men fransk mat og vin er virkelig helt fantastisk. Dette gjelder ikke pinglefrokosten man får, muligens for at man ikke skal ødelegge apetitten til de andre måltidene. Den franske maten er noe man veldig fort går glipp av på lavbudsjettinterrail, uten at man går konkurs av et par bedre måltider. Spesielt hvis man holder seg unna Paris og Côte d'Azur, er det overraskende enkelt å få seg en veldig god treretter med vin til både €50 og €40 for to personer.

Vi er på langt nær vinkjennere, noe som unektelig betyr billigere restaurantopplevelser. Hva vi eventuelt går glipp av, vet vi ikke, men vi kan foreløpig altfor lite om vin til å kunne verdsette forskjellen på en helt OK vin og en ekstraordinær vin. Men i Alsace lærte vi oss i hvert fall forskjellen på druene, slik at vi nå med en viss overbevisning en dag kan spørre på Polet om de har noe Pinot Gris fra Alsace inne (noe vi alt har sjekket, og funnet ut at den ene de har i bestillingsutvalget koster 160,-). Heldigvis tok vi med oss noen flasker hjem.

Konklusjonen er enkel: Dette skal vi gjøre igjen.

Yunus og Kong Olav... og ESA!

Steinar tipset meg om en interessant liten sak på Sveins Blogg. Det handler om den spede begynnelse på det nå viden kjente samarbeidet mellom Telenor og fredspris-Yunus om Grameen Phone. Visstnok sprang det ut av at Yunus, tydeligvis i et anfall av skuffelse over ikke å komme noen vei med amerikanske teleselskaper og svenske Telia, bestemte seg for å skrive brev til kong Olav. Gamle-kongen mente at dette hørte hjemme på daværende televerksjef Tormod Hermansens bord, og resten er historie.

Jeg vet ikke helt når dette skjedde, men det må vel ha vært minst 10-15 år siden. Tenk dere situasjonen i dag: Kong Harald - eller kanskje aller helst Krompen - får brev fra en entusiastisk entreprenør som har hørt øve-kongens fagre ord om fattigdom. Han vil starte teleselskap i Zamlawi og vil gjerne ha en norsk samarbeidspartner. Stakkars Haakon sender forespørselen videre til Telenor, som tenner på ideen, satser, og tjener masse penger. Hva skjer da? Jo, tronfølgeren får selvfølgelig ESA på nakken! Hvorfor har han ikke kontaktet også Netcom, Chess, Tele2, Tele3 og alle de andre teleselskapene? Det var nok greiere før i tiden, ja.

Interrail på 1. klasse

Mer om den nå ganske nært forestående Interrail-turen, oppmuntret av de gjentatte applauderingene av ideen om togferie i Europa. Som tidligere annonsert, blir det skikkelig voksenrail denne gangen. Nå er billetten kjøpt og sovevogn bestilt. NSB får fortsatt stryk for sin informasjon på nett, og ligger milevidt bak f.eks. danske DSBs informasjon om kjekke togruter i Europa. Men det er kanskje ikke så rart. Danmark er nemlig med i noe som heter Europa, men det jo ikke vi her i Norge så veldig interessert i. Hvis vi på død og liv må reise dit, skal det i hvert fall gjøres med fly, sånn at man ikke trenger å være det så lenge. Man kan jo bli EU-tilhenger av mindre.

Nok om det. Selv om nettinformasjonen er håpløs, klarte faktisk NSB å få solgt oss billettene våre, selv om personalet på Nationalteatret måtte strekke våpen og sende oss (dvs min kone, aka den vakreste i verden, osv) til Oslo S. Der fikk vi imidlertid det vi skulle. Interrailbillett på første klasse, plassbillett til København, og sovevogn derfra til Køln. Gleder meg allerede til de hvite damaskdukene og de livrékledde kelnerne.

Det viser seg at det vil ta oss ca 28 timer til Paris, noe som absolutt ikke er så galt. Første stopp blir imidlertid neppe Paris, men Blois, i Loire-dalen en kort togtur videre sørover. Etter et par dager i Loire ser ruten grovt sett slik ut: Bordeaux-Carcassonne og/eller Roquefort-Nice, og så muligens gjennom Nord-Italia og Sveits og tilbake inn i Frankrike til den såkalte Route de Vin ikke så langt fra Strasbourg. Og så hjem igjen.

Eller noe helt annet, hvis vi klarer å være så spontane som man jo skal være på Interrail. Og tips mottas gjerne. Uansett gleder vi oss :-)

Har NRK og Aftenposten valgt president i Verdensbanken?

Det er nå klart at George Bush har valgt Robert Zoellick (den myke pandamannen på bildet) til å etterfølge Paul Wolfowitz som øverste leder for Verdensbanken.

Formelt er det de 24 styremedlemmene, som representerer Verdensbankens 185 medlemsland, som peker ut presidenten for Banken. I praksis er det imidlertid USA som tradisjonelt velger sin kandidat, før de andre landene strør sand på beslutningen. Ifølge en seksti år gammel «gentlemen’s agreement», får Europa til gjengjeld peke ut lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF).

Nå kan det se ut som det brygger opp til intern strid om utnevnelsen. Omtrent samtidig med at Det hvite hus offentligjorde Zoellick som kandidat, sendte Verdensbankens Civil Society Team ut en epost der de klargjorde Verdensbank-styrets kriterier for utnevnelsen. Ikke bare snakker de om at de er mottakelige for "nominees" (i flertall!) til jobben innen 15. juni, men lister opp blant kravene sine at vedkommende skal inneha "political objectivity and independence" (hele meldingen gjengitt under). Her sliter nok Zoellick litt. Han er ikke bare fjellstøtt medlem av det republikanske partiet, han er også med i Project for a New American Century, sammen med folk som Cheney, Rumsfeld og Wolfowitz. Jeg har skrevet mer om Zoellicks bakgrunn og hva Norge kan gjøre her.

At Zoellick fortsatt ikke er formelt utnevnt har tydeligvis gått både NRK og Aftenposten hus forbi. På kveldens Dagsnytt 18 intervjuet programlederen Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng. Begge tok det for gitt at Zoellick vil seile gjennom. Det vil han nok, men jeg blir ikke overrasket om det blir noe bråk på veien. Eposten gjengitt under kan tyde på at styret ikke vil finne seg i USAs alenegang, ettersom de understreker at alle styremedlemmen kan nominere kandidater. Alternativt, og kanskje mer sannsynlig, er dette spill for galleriet.

Epost mottatt fra Verdensbankens Civil Society Team 30.05.2007 16:49 CET:

If you continue to follow the news on the selection process of the new President of the World Bank Group, below please find the text of yesterday’s statement from the World Bank’s Executive Directors. We will keep you posted on further developments.
The World Bank Civil Society Team
Communication from the Executive Directors on the Selection of the President of the World Bank
(Also available in: French, Arabic, Spanish)

Washington DC, May 29, 2007- There has been intense interest in the selection process for the next World Bank President, following the announcement of Mr. Wolfowitz’s resignation effective June 30, 2007. The Executive Directors have met to discuss matters related to the nomination and selection process for the next President of the World Bank.
The Executive Directors have prepared a profile of key qualities for nominees to guide the selection process. The Board believes it is essential for the next World Bank President to have:
* a proven track record of leadership;
* experience managing large, international organizations, a familiarity with the public sector and a willingness to tackle governance reform
* a firm commitment to development;
* a commitment to and appreciation for multilateral cooperation, and
* political objectivity and independence.
As the selection process gets underway, the Board expects an intensive process of formal and informal consultation with the Executive Directors on potential nominees. In addition, they noted that nominations may be made by any Executive Director of the Bank and that the Executive Director for the United States has informed them that the United States will be nominating a candidate.
The Board expects to receive nominations by no later than June 15, 2007 and to complete the process for the selection of the President of the Bank by June 30, 2007.