USAs Høyesterett mot global oppvarming?

Nå er det snart bare Bush igjen. I hvert fall hvis de tolv delstatene som nå har saksøkt USAs føderale regjering for manglende regulering av CO2-utslipp, får gjennomslag. For nå er nemlig saken havnet i Høyesterett, som i løpet av et par måneder skal avsi en kjennelse, skriver The Economist (tror man må være abonnent for å kunne lese artikkelen).

Det er vel bare i Amerika at man henvender seg til rettsvesenet for å fikse miljøproblemer. Men det viser hvor utrolig politisert klimadebatten er. Saksøkerne viser til at Environmental Protection Authority (EPA) har som oppgave å regulere utslipp av gasser som "may reasonably be interpreted to endanger public health or welfare", noe som inkluderer "effects on soils, water, crops, vegetation, manmade materials, animals, wildlife, weather, visibility, and climate". Likevel presterer altså EPA å si at CO2 ikke faller i denne kategorien, og at det derfor ikke er deres ansvar. For øvrig det motsatte av det de sa mens Bill Clinton var president.

Stakkars IMF

B92 melder at Serbia betaler tilbake lånene sine til Det internasjonale pengefondet, IMF, før tiden. Dermed har nok et land føyd seg inn i rekken av land som kvitter seg med IMF-åket så fort de bare kan. Dette skrev jeg en kronikk om for et halvt års tid siden, etter at land som Tyrkia, Brasil, Argentina og Indonesia alle kunngjorde at de ville betale ned sine lån før tiden.

Hvorfor betaler de lånene sine for tidlig? Det er i hvert fall ikke fordi de plutselig har sinnsykt mye penger mellom hendene. Nei, det er fordi de vil slippe alle de kjipe betingelsene IMF stiller. Mange låner faktisk penger andre steder for å kunne betale tilbake IMF-lånene. En ny studie bestilt av det norske Utenriksdepartementet viser også at det ikke er noen nedgang i betingelsene IMF stiller om at land må privatisere og liberalisere for å få lån. Til tross for at selv Verdensbanken sier at slike betingelser er problematiske. Dette har jeg nå vært på seminarer og møter og diskutert i et par dager, noe du kan lese mer om her. Spesielt interesserte kan lese litt om Bankens kondisjonalitetsgreier her.

Konsekvensen av at landene kvitter seg med IMF-lånene mister alle de beste kundene sine, dvs mellominntektslandene. Da er det bare små og fattige land som ikke kan få lån andre steder igjen, og det er dårlig butikk for IMF. For Pengefondet drives som en bank, og får driftsinntektene sine som en andel av renteinnbetalingene landene gjør. Mindre utestående lån betyr mindre innbetalinger, og mindre penger å drive skuta for.

Mitt svar til dette er enkelt: IMF må kutte kostnader og redusere virksomheten. Forhåpentligvis blir det snart trangt på arbeidsmarkedet for økonomer i Washington.

En sang om gjeld

Nå har jeg også klart å laste opp noe på YouTube. Ikke så veldig vanskelig, egentlig.

Beklager kvaliteten, men gitt at dette ble gjort med mobiltelefon i et ganske mørkt lokale, er det faktisk ikke så ille.

Advarsel! Dette handler om illegitim/odiøs gjeld - med andre ord for ekstremt spesielt interesserte.

Wolfern danser

YouTube ruler! Nå har Wolfowitz vært på rockern, og noen har fanget det opp.

Nettaktivisme på Globaliseringskonferansen

I dag arrangerte jeg et seminar om nettaktivisme under Globaliseringskonferansen på Folkets Hus i Oslo. Det ble vist masse artige ting på nettet, og jeg lovte å samle linkene her på bloggen min.

Den mest prominente gjesten på seminaret, og kanskje også den mest interessante, var Laila El-Haddad, blogger og journalist fra Gaza. Bloggen hennes heter Raising Yousuf, Unplugged, eller du kan lese om henne i Wikipedia.

Laila viste også også http://itoot.net, en samleside for arabiske blogger, og http://www.slingshothiphop.com, som er obligatorisk for alle som er nysgjerrig på hva som rører seg i palestinsk hiphop om dagen. Etterpå sende Laila meg også en ny link på epost, som jeg syns fortjener å være med. Global Voices samler blogger fra alle verdenshjørner, med vekt på land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Jeg snakket også litt om web 2.0. Det meste av det jeg sa der, var basert på denne artikkelen, som også inneholder et kjekt skjema for å forklare hva som skiller web 1.0 fra web 2.0.

Vi snakket også en god del om YouTube og videoblogging, og viste et par eksempler på artige videoer som folk har laget:

Bush synger "Sunday, Bloody Sunday"
Bush og Blair bekjenner "Endless Love"

Vi var også innom http://www.bigpol.com, en diger, amerikansk masseblogg om politikk, og et mislykket besøk på http://www.camerairaq.com, som nå ser ut til å være oppe igjen.

Selvfølgelig viste vi også Superbanken, som Varthom har laget for Utviklingsfondet, samt et par av filmene fra Free Range Studios:

The Meatrix
Garth Brooks' "I have friends with low wages" (om WalMart)

Spillene må vi ikke glemme. McDonaldsspillet anbefales, og snart forhåpentligvis også Handelsspillet (foreløpig ikke klart).

Dersom dette ikke skulle være nok, kan du gjerne kikke på andre ting jeg har skrevet om nettaktivisme.

Økonomisk apartheid? Er det FNs skyld?

Leser Attac-Marte Nilsens innlegg i Dagbladet i dag. Hun reklamerer for Attacs nye artikkelsamling, som jeg godt kunne tenke meg å lese. Spesielt dersom boka er i nærheten av å holde det den lover om å gå til torgs mot Verdensbankens armé av utviklingsanalytikere. At Verdensbanken er den toneangivende premissleverandøren for veldig mye av dagens utviklingsdebatt er lite omstridt. Frasen "viser nye tall fra Verdensbanken" dumper nesten daglig inn på mitt medieovervåkingssøk i norske medier på "Verdensbanken". Kranglingen går med på hva dette betyr.

Her vet jeg ikke om jeg er helt enig med Marte. For mye av Verdensbankens forskning er rett og slett god. Ikke bare det, mye av den best dokumenterte kritikken av Verdensbanken selv (for ikke å snakke om IMF), kommer faktisk fra Verdensbankens egen evalueringsavdeling. Som Verdensbank-kritiker bruker jeg ofte selv forskning fra Banken (som i "selv Verdensbankens egen forskning viser at..."). Riktignok er disse tingene ikke akkurat systemkritiske, men etter min mening likevel nyttige.

Problemet har mer med den samlede massen å gjøre, og dette er ett av flere eksempler på Verdensbankens "mission creep", dvs den stadige prosessen mot stadig nye arbeidsområder. Det er jo ganske besynderlig at en bank skal være den toneangivende aktørene innen utviklingsfeltet.

Jeg tror ikke dette skyldes at en ond kabal har sittet sammen og strategisk planlagt å legge under seg område etter området innenfor utviklingsfeltet. Snarere skyldes det at alternativene er så dårlige. Dersom UNCTAD, for eksempel, og resten av FN-systemet hadde gjort en bedre jobb, ville de ikke skapt det tomrommet Verdensbanken har inntatt.

Et eksempel på FN-systemets manglende evne til å sette dagsorden og være en motvekt til Verdensbanken, er rapporten Making Global Trade Work for People, som kom i 2002. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom UNDP, Rockefeller Brothers Fund, Heinrich Boell Foundation, Rockefeller Foundation, and Wallace Global Fund. Dette er en knallbra analyse, som ikke minst er veldig konstruktiv i forhold til hvordan WTO-systemet bør reformeres for at handel skal tjene de fattige.

Problemet var bare at den innlysende konklusjonen (om enn så diplomatisk formulert) er at dagens kurs WTO-systemet IKKE tjener dette formålet. Dette var utålelig for flere av medlemslandene, og etter litt fram og tilbake ble rapporten begravd på UNDPs nettsider. Mens de andre publikasjonene har fått en liten ingress som sier hva de faktisk handler om, er det viktigere for UNDP å ta avstand fra innholdet i "Making Global Trade Work for People" gjennom følgende formulering: "The responsibility for opinions in this book rests solely with its authors. Publication does not constitute an endorsement by the United Nations Development Programme or the institutions of the United Nations system".

Hvis ikke FN-systemet er i stand til å ta opp kampen med Verdensbanken, hvem skal gjøre det da? Vet ikke helt, men det er jo kult at Attac prøver i hvert fall.

Fredspris til mikrokreditt!

Gladnyhet fra Nobelkomiteen! Årets fredspris går til Grameen Bank og dens grunnlegger, Muhammad Yunus, "for their efforts to create economic and social development from below" (se pressemelding fra Nobelinstituttet).

Jeg syns dette er både et godt, spennende valg, uten forkleinelse for et par av de større favorittene. Jeg syns det er fint at komiteen tør å se såpass bredt, og ikke minst er det en viktig anerkjennelse av sammenhengen mellom fred og utvikling.

Gratulerer!